SØNDAG 9. OKTOBER 2016
Skriv inn undertittel her

Guds ledelse eller eget påfunn?

Dette spørsmålet stilte jeg en kristen leder: Hvordan kunne han vite det var Gud som minnet ham om å gjøre ditt og datt

Han fortalte da følgende:

Det var lørdag, kona og jeg begynte som vanlig dagen med Bibelesing og Bønn. Mens vi ba ble det klart for med at jegs skulle reise inn til byen. På byens torg skulle jeg møte en person som ønsket å snakke med meg

Både kona og jeg syntes dette var noe merkelig, men jeg satte meg i bilen og kjørte inn til byen.

Etter å ha vandret rundt på torget både vel og lenge, satte jeg meg i bilen og kjørte heim. Falsk alarm.

Dette var nok bare en fikst ide, funnet på av meg selv, tenkte jeg.

Utpå ettermiddagen ringte telefonen. En kvinnestemme fortalte hun hadde sett meg på torget. Hun fornemmet at jeg var Guds svar på hennes bønn om hjelp. Motet hadde sviktet, hun våget ikke ta kontakt. Da jeg forsvant, fikk hun ikke fred. Nå kunne hun ikke annet en å ringe meg.

SLUTT

For ca. en mnd. siden, mens jeg ba, dukket et navn opp i tankene mine. Jeg visste denne personen bodde på et omsorgssenter, en person jeg pleide hilste på når vi møttes på gata. Det var alt.

Stadig dukket denne personen opp i tankene mine. Til å begynne med betraktet jeg tankene som en rar, tåpelig ide. Å besøke denne personen? Nei, det virket for dumt. Påminnelsen begynte å plage meg, for personen dukket oftere og oftere opp i tankene mine.

Besøkstjeneste var ikke noe som passet for meg. Jeg var ikke sensitiv nok, hadde for lite empati, var ikke flink til å snakke med folk jeg ikke kjente.

Torsdag denne uken deltok jeg på en Bibel og Bønnesamling. Temaet var GUDS LEDELSE.

Det ble fortalt om hvordan Gud leder den enkelte. Gud er ikke avhengig av våre evner, anlegg eller kunnskap. Gud er avhengig av vår villighet.

Lørdag morgen våknet jeg med en bestemt tanke i hodet. Jeg måtte besøke denne personen. Utstyrt med blomster og bankende hjerte la jeg i vei. Trøsten var at jeg uansett ikke kunne død av dette påfunnet.

Etter besøket var det kun en ting jeg angret på, og en ting jeg var sikker på. Denne personen burde jeg besøkt tidligere, og jeg kommer til å gjenta besøket ofte. Det var Gud som ledet.

I Joh. 7 sier Jesus: «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg. Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv.