EVIG FORTAPELSE
Skriv inn undertittel her

 EVIG  FORTAPELSE

Dersom jeg ser en person som er i ferd med å snuble og falle i sjøen, vil jeg umiddelbart, som en reflekshandling, styrte til for å prøve å hindre en ulykke.

Dersom jeg tror at Bibelen er sann, da tror jeg også at alle som ikke tror på Jesus går fortapt. Hvorfor stryter jeg ikke til, helt umiddelbart, som en ren reflekshandling, for å prøve å hindre denne ulykken. Å gå fortapt er en langt større og alvorligere ulykke en å falle i sjøen

I følge Bibelen sier Jesus at alle som strever og bærer tunge byrder, kan komme til ham, og der skal de få hvile. Dersom jeg treffer en person som ser trett, sliten og nedtrykt ut, hva gjør jeg da? Går jeg bort til vedkommende og spør hvordan det står til? Tilbyr jeg denne personen hjelp til å finne Jesus?

Dersom jeg treffer en person som ser skadet ut, halter, har vansker med å gå, har blod i pannen, sukker og stønner, hva gjør jeg da? Det mest sannsynlige er at jeg spør om det er noe jeg kan hjelpe med. Det er og sannsynlig at jeg tilbyr å bringe vedkommende til lege.

Jeg glemmer aldri hva en tidligere nabo sa til meg for mange år siden. På den tiden hadde vi stor hage. Nesten daglig vår, sommer og høst tilbrakte jeg flere timer i hagen. En ettermiddag inviterte naboen oss på kaffe og kake. Det var noe naboen lurte på og gjerne ville spørre om. Han lurte på hvorfor jeg som kristen kunne bruke så mye tid i hagen. Noe forbauset spurte jeg om han mente det var galt å luke ugress og stelle i hagen.

Du vet jo at jeg ikke tror på Gud, svarte naboen, og fortsatte i dypt alvor: som kristen tror du jo at jeg går evig fortapt. Jeg barer lurer på hvorfor du synes det er viktigere å bruke tid på hagearbeid enn å bruke til på å prøve å redde meg fra fortapelsen.

DEN SATT!!  

Publisert 13. 04. 2017