EN SOLDAT
Skriv inn undertittel her

Josefine betraktet Frelsarmeen, FA, som sin menighet. Sammen med sin mann er hun søndagsskolelærer. Hver søndag formiddag låser de seg inn i FA i lokaler. Alltid tidlig ute. Minst en time før gudstjenesten begynner. De henger ytterklærne på en knagg i gangen før de låser opp enda en dør og går inn i barnesalen. Det er mye som må tilrettelegges før søndagsskolebarna kommer stormende inn.

DET ER BARE Å TA HATTEN AV FOR JOSFINE OG HENNES MANN.



Josefine er stolt av jobben hun gjør somsøndagsskolelærer. Hun oppfatter seg selv som enestående. Tenk å ofre seg hver søndag år ut og år inn, mens andre kan kose seg med en lang og god søndagsfrokost.

Josefine er i grunnen mektig irritert på noen av medlemmene. Hun mener de er for passive. De møter kun opp til gudstjenestene, men engasjerer seg ikke i andre aktiviteter.

En dag tar Josefine en viktig avgjørelse. Hun vil utvide sitt medlemskap. Josefine vil bli frelsessoldat 

Innvielsessøndagen er det to som blir innviet til Frelsessoldater. Josefine og Kari entrer podiet iført nye og stilige uniformer. Etter innvielsen skal, som tradisjonen er, de nye soldatene komme med en hilsen til menigheten. Kari leser et enkelt bibelvers, går så rolig og ydmykt ned i salen og finner plassen sin. Så er det Josefines tur til å entre talerstolen. Ingen bibelvers blir lest. Med hevet hode og stødig røst sier hun at det er alt for mange i menigheten som ikke gjør nok. Ved å bli soldat ville i alle fall hun vise at hun ville vie sitt liv til frelsesarmeen